Min lille TINGELING fikk dessværre ikke livets rett,

Hun var en liten trivelig jente, når jeg var å hentet henne. Det gikk noen måneder før vi så noe på henne. Tingeling var ei aktiv , bestemt ,  kosete liten frøken. Elsket å leke med de andre hundene, såvel som oss to bente.

Men en dag falt hun bare om i kramper, lå å ristet på gulvet. Etter noen minutter kom hun seg igjen, men var da veldig ustødig å sjanglete. Reiste til vetrinæren, tok prøver. Da viste det at hun hadde sukkerfall, så vi ga henne druesukker. Hun kvikknet litt til, men var fortsatt ustødig .

Slo meg til ro , med at dette ville gå over. Hadde da snakket med flere som kunne fortelle meg at en del pommer kunne få sukkerfall, å de vokste dette av seg før de var året.

Tingeling blr ikke noe bedre, bare værre og værre.

Noen koslige svensker , så på henne å kunne fortelle meg at dette sikkert var vannhode. Jeg reiste sporenstrek til  min vetrinæren , der fikk jeg  hodet skannet og fikk bekreftet det tragiske.

Min lille TINGELING skulle ikke få lide mere, når jeg nå viste at hun ALDRI kunne bli bra igjen.

Så avgjørelsen var ikke vansklig, men vanvittig tung.                      Nå har det gått noen måneder siden, først nå har jeg orket å skrive dette ned.

Vil nå få takket de svenskene som var så kunnskapsrike og hyggelige, at de fortalte meg dette, så lille Tingeling slapp å lide noe mere. Av erfaring lærer mann, men av å lytte lærer mann også. Så TAKK............. Håper dere leser dette og tar til dere den takk jeg overbringer, uten dere hadde mitt nøste lidd mye mere før jeg hadde funnet det ut.

Lille TINGELING er i Hundehimmelen, Gry min datter og jeg  sitter  å se på stjernene, å vet at hun har det godt nå.

Savner deg masse lille venn